magnitude
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; magnituden, magnituder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
magnituden
ubestemt form flertall
magnituder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maŋnity:`də], [maŋnitu:`də]
ETYMOLOGI
fra latin magnitudo 'storhet, størrelse'
BETYDNING OG BRUK
1
geologi
intensitet av jordskjelv