magnifikk
adjektiv
MODERAT BOKMÅLmagnifikt 
nøytrum
magnifikt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[magnifi´k:], [maŋnifi´k:]
ETYMOLOGI
via fransk magnifique, fra latin magnificus, av magnus 'stor' og en avledning
av facere 'gjøre'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
praktfull
; prektig
; storartet
SITATER
-
en magnifik salut
-
i en del av romansene kunde [man] glede sig over magnifikt utførte enkeltheter(Tidens Tegn 1931/208/8/5)
-
det strålende bord med de mange lys og kunstige orkidéer tok seg … magnifikt ut