Det Norske Akademis Ordbok

magnesia

magnesia 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[magne:´sia], [maŋne:´sia]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelalderlatin magnesia, fra gresk magnesie (líthos) '(stein) fra Magnesia'
BETYDNING OG BRUK
SITATER
  • [ordet «folkefiende»] ligger og graver og suger ligesom sure safter. Og det hjælper der ingen magnesia imod
     (Henrik Ibsen En folkefiende 185 1882)
     | her brukt om magnesiumperoksid
  • karbonatet taper i vekt ved opphetning og gir oksyd, magnesia
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 43 1956)
UTTRYKK
magnesia alba