maggiore
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[madʃå:`rə]
ETYMOLOGI
fra italiensk maggiore 'dur', grunnbetydning 'større' med henspilling på stor ters (eventuelt sekst,
septim) som er karakteristisk for dur
BETYDNING OG BRUK
i musikknotasjon
dur
; overgang fra moll til dur med samme grunntone