magge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; maggen, magger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
maggen
ubestemt form flertall
magger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma`g:ə]
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt magga 'fet og kvapsete kvinne'; jf. megge; muligens også påvirket av mage; jf. også maggedeise
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
stort, sværlemmet vesen av hunkjønn
; stor, kraftig kvinne