magenta
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; magentaen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
magentaen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[madʃe´nta], [mage´nta]
ETYMOLOGI
etter stedsnavnet Magenta, by (slagsted) i Nord-Italia; fargestoffet ble oppdaget i 1859,
kort etter slaget hvor Frankrike beseiret Østerrike ved denne byen
BETYDNING OG BRUK
blårød, blårosa farge
SITAT
-
trappen i gangen er teppebelagt i dyp magenta