machiavellisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; machiavellismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
machiavellismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[makiaveli´smə]
ETYMOLOGI
avledet av etternavnet til den italienske statsmannen,
historikeren, filosofen og forfatteren Niccolò Machiavelli (1469–1527) med suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
hensynsløs politikk (eller fremgangsmåte) som tar sikte
på å nå et bestemt mål uten hensyn til gjengse moralske grunnsetninger
; politisk skruppelløshet
SITAT
-
ettertiden har lært hva «machiavellisme» er: Politisk kynisme og absolutt forrang til staten(Aftenposten 31.12.2006)