Det Norske Akademis Ordbok

møne

Likt stavede oppslagsord
møne 
substantiv
BØYNINGet; mønet, møner
UTTALE[mø:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt mǿnir
BETYDNING OG BRUK
øverste kant på tak, hvor de to skrå takflatene støter sammen
SITATER
  • mønen av det svære, røde fjøset
     (Johan Bojer Samlede verker I 3)
  • stjerner sprang ut i det blå over lave møner og piper
     (Arnulf Øverland Brød og vin 39 1924)
  • De vil tilvejrs, jeg knapt til tagets møne
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 123 1873)
  • en rusten værhane snurret rundt og rundt på mønet av et gammelt hus
     (Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
  • oppe på mønet trippet linerlene nervøst frem og tilbake
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)