måtelig
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; måteligen, måteliger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
måteligen
ubestemt form flertall
måteliger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må:`t(ə)li]
ETYMOLOGI
substantivering av måtelig (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
skolevesen, om tidligere forhold
(betegnelse for) nest dårligste karakter
EKSEMPEL
-
han fikk måtelig til tentamen
SITAT
-
fire fikk måtelig og tre fikk ikke i hovedkarakter(Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)