løysing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; løysingen, løysinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
løysingen
ubestemt form flertall
løysinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[løi`siŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt leysingr, leysingi 'frigitt trell'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
frigitt trell
SITAT
-
[moren] var en løysings sønnedatter