Det Norske Akademis Ordbok

løyne

løyne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLløynte, løynt, løyning
preteritum
løynte
perfektum partisipp
løynt
verbalsubstantiv
løyning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[løi`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt leyna
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 dølge
; skjule
 | jf. løyndom
SITATER
  • alt, som lønt og dulgt var
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 1ste saml.,17 1892)
  • fare løint
     (Sten Konow Ørken og oase 174 1912)
     | gå hemmelighetsfullt frem
  • jeg vil ikke løyne det lenger
     (Ludvig Holm-Olsen (oversetter) Edda-dikt 120 1975)
  • Kvitebjørn kong Valemon, han måtte løine sin ve
     (Arnulf Øverland Den rykende tande 96 1960)
  • [NN] ga uttrykk for løynde tanker under skattedebatten i Stortinget
     (Østlandets Blad 1969/83/2/5)