Det Norske Akademis Ordbok

lørje

lørje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lørja, lørjer
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lørja
ubestemt form flertall
lørjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lø`rjə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
variantform av lorje
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 lorje
SITATER
  • den lørja som seilte søppel ut til Hovedøya
     (Hans Heiberg Så stort et hjerte 95 1972)
  • søppla ombord i havnevesenets lørjer
     (Dagbladet 1957/199/11/5)
  • far … strålte opp over sin indre film som … viste sankthansfeiringer med … lørjer på fjorden, dype, firkantete kasser som ble trukket av taubåter
     (Tove Nilsen Nede i himmelen 116 2010)
2 
muntlig
 stygt, vanstelt fartøy, kjøretøy
; holk
SITATER
  • den gamle lørja … skulle ta to sjekter på slep
     (Johan Borgen Lillelord 147 1955)
  • [han] blei kasta i land fra ei av lørjene til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane for fyll og udugelighet
     (Torfinn Haukås Svindlere 180 1976)
3 
nedsettende
 uskjønn, ustelt (og utranglet) kvinne
SITAT
  • hvis du gidder å slå ihjel en time eller to med den lørja der, er det heldigvis ikke mitt problem
     (Ingvar Ambjørnsen De blå ulvene 152 1991)