Det Norske Akademis Ordbok

løpestreng

løpestreng 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd løpe; jf. løypestreng
BETYDNING OG BRUK
tau eller vaier festet mellom to punkter, brukt til å la hundebånd e.l. løpe langs
SITATER
  • morfar har en elghund som står i løpestreng, den får aldri springe løs sånn som Pan
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • på plenen til Karlsen stod Anne Lene … Hun hadde en sele på seg, den var festet i en løpestreng så hun ikke skulle stikke av gårde
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 26 2009)
UTTRYKK
(gå) i løpestreng
overført
 (være) bundet av (minst to) forpliktelser
; uten valgfrihet (gå) fra den ene oppgaven, situasjonen til den andre
  • jeg trenger ingen mann som går i løpestreng mellom rutinene og plikten
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 220 1989)
  • toget skulle komme og gå uten henne, andre folk skulle reise og bli borte og være med på ukjente, spennende ting mens hun gikk i løpestreng mellom kjøkken og fjøs
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • jeg hadde fått det for meg at folk ikke lenger var glade, de hang i løpestrenger mellom hjem og virke, mellom ektemake, samboer og elskere, overtidsarbeid, pubrunder, livredningskurs og dampbad
     (Ingri Lønnebotn Hun var en liten kvinne jeg ikke kjente særlig godt LBK 1997)