Det Norske Akademis Ordbok

løgnerske

løgnerske 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; løgnersken, løgnersker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
løgnersken
ubestemt form flertall
løgnersker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[løi`nərskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av løgner med suffikset -ske
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 kvinnelig løgner
SITATER
  • å hvor forfærdeligt jeg er vågnet op. I alle disse otte år, – hun, som var min lyst og stolthed, – en hyklerske, en løgnerske, – værre, værre, – en forbryderske! – Å, denne bundløse hæslighed, som ligger i alt dette! Fy, fy!
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 158 1879)
  • hun var til å stole på, hun var … ingen løgnerske
     (Annette Mattsson I mørket 118 2002)