Det Norske Akademis Ordbok

læregutt

læregutt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mannlig lærling (hos håndverker, på verksted e.l.)
SITATER
  • han [hengte] skreppen paa nakken og bar den bort til en smed, som hadde en stor smidje, med otte læregutter
     (Samtiden 1908/37 Moltke Moe)
  • «Du tilbød meg hjelp på gården for en tid siden,» sa Sjugurd. «Kanskje du kan begynne som læregutt?»
     (Vera Henriksen Klangen av en lutt 90 2001)
  • overført
     
    teknologiens tragedie er at den setter også u-landene i stand til å leke trollmannens læregutt
     (Herman Willis Den tarpeiske klippe 300 2006)
     | referanse til Goethes dikt Der Zauberlehrling (1797)