lystre
verb
MODERAT BOKMÅLlystret, lystret, lystring 
preteritum
lystret
perfektum partisipp
lystret
verbalsubstantiv
lystring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly`strə]
BETYDNING OG BRUK
1
(ubetinget) rette seg etter en annen persons vilje, befaling
; adlyde
EKSEMPLER
-
lystre blindt
-
lystre ordre
-
lære å lystre
-
du har å lystre!
-
hunden lystrer eieren
SITATER
-
[jeg har] lystret min konge
-
[sverg] at I vil lystre hvert mit vink
-
når jeg forbyder dig noget, så har du at lystre
-
barna lystret ham ikke, i alle fall ikke i kveld
-
[hunden] Lyra lystrer på ordet «kom»
-
vi ville lært oss å lystre hvert minste vink fra de voksne, de eldre, de som krevde respekt(Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
-
han plystrer på bikkja. Retrieveren lystrer øyeblikkelig og legger seg ved sin herres fot(Lars Elling Nei, dette husker vi 50 2025)
2
overført, om fartøy, maskin e.l.
i sine bevegelser, sin gang følge den styrendes manøvrering
SITATER
-
lig en kæmpe i rattet [Terje] greb – yachten lystred, stod atter fra land
-
[han] kjørte jeep’en rundt i en stor sving til den sto med … fronten pekende dit den var kommet fra. Hjulene lystret
UTTRYKK
lystre ror
om fartøy
svinge etter rorets stilling
-
skipet lystrer ror
-
fremdeles ville ikke båten lystre ror(Seilas 1963/136/1)
2.1
om kropp, kroppsdel
rette seg etter intensjon, viljens påvirkning e.l.
SITATER
-
han prøvde å svare noe, men hans stemme ville ikke lystre
-
beina vil ikke lystre. Føttene holder seg fast til gulvet, suger seg fast i parketten(Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)