lystløgner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person med sykelig trang, lyst til å lyve
| jf. løgner
SITATER
-
en bablende, ulidelig lystløgner og skrytpave som ingen andre enn hans forskremte, forkuede kone tåler å være sammen med
-
[han var] en skrekkelig lystløgner(Bergens Tidende 1969/218/9/4)
-
eftersom vi andre ikke hadde radio hjemme, var vi avskåret fra all kontrollmulighet, og avslørte ikke lystløgneren før utpå høsten samme år
-
han var lystløgner av klasse. Lærerne var fortvilet, for de klarte ikke å finne ut om han var dum eller intelligent, om han skulle få gode eller dårlige karakterer(Øystein Wingaard Wolf Det portugisiske krigsskip 39 1991)