lysis
substantiv
BØYNINGen; lysisen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lysisen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly:´sis]
ETYMOLOGI
fra gresk lysis 'løsning, oppløsning', avledet av lýein 'løse, oppløse'
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, især i drama
oppløsning (av konflikt)
SITAT
-
[Henrik Wergelands dikt] «Den første Sommerfugl» er en (selv-)dramatiserende monolog med «desis» (knute) og «lysis» (løsning)| jf. desis