BØYNINGlyrte, lyrt, lyring
preteritum
lyrte
perfektum partisipp
lyrt
verbalsubstantiv
lyring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til lyr
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
kaste, slenge, hive (særlig en ball)
SITATER
-
han truet med å lyre kaffeflaska i trynet på dem
-
mora hadde lyra konfekten i veggen(Laila Stien Noveller i utvalg 41 1996)