lykting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lyktingen, lyktinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lyktingen
ubestemt form flertall
lyktinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly`ktiŋ]
ETYMOLOGI
til dialektalt verb lykte, av norrønt lykta 'lukke, stenge'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre landsens forhold
gjestebud, fest som man holder for å feire avslutningen
av skuronnen og takke for grøden
SITATER
-
til lykthings(M.B. Landstad 157)
-
saa kom om høsten «løktingen», som efter gammel skik skulde være paa Mikkelsdagen, den 29. september