lustrasjon
substantiv
BØYNINGen; lustrasjonen, lustrasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lustrasjonen
ubestemt form flertall
lustrasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lustraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin lustratio (genitiv lustrationis) 'renselse
(ved offer), soning; vandring, reise gjennom (noe)'; jf. engelsk lustration
BETYDNING OG BRUK
1
religionshistorie, især om den romerske
antikken
(utøvelse av) sonende ofring eller rituell renselse
SITATER
-
denne omflakken af menneskesjælen fra menneskelige til dyriske legemer opfattes oprindelig som en lustration (skjærsild), men faar senere karakteren af straf(Forhandlinger i Videnskabs-selskabet i Christiania 1915/nr. 4/42 Paul Winge)
-
antikken har i sin religion og sin symbolikk (lustrasjoner, verdensbrann, Fønix) gitt mange uttrykk for … trang til en ny begynnelse
2
politisk motivert utrenskning (av kritikere, opposisjonelle
synspunkter e.l.)
SITAT
-
ideen om postkommunistisk lustrasjon er i Polen nok en gang blitt knyttet til et nasjonalistisk og populistisk regimes forsøk på å benytte de hemmelige arkivene som politisk verktøy(Morgenbladet 22.06.2007/12)