luster
substantiv
BØYNINGet; lusteret, luster 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
lusteret
ubestemt form flertall
luster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu´stər]
ETYMOLOGI
fra latin lustrum, grunnbetydning 'sonoffer' (utført
av censorene i det gamle Roma hvert femte år ved utgangen av deres
funksjonsperiode)
BETYDNING OG BRUK
om antikke forhold
periode på 5 (eller 4) år
SITATER
-
vore forfædere havde indtil for faa lustre siden en besynderlig frygt for at sprænge fjelde(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 313)
-
jeg er ti lustrer gammel