MODERAT BOKMÅLlunnet, lunnet, lunning
preteritum
lunnet
perfektum partisipp
lunnet
verbalsubstantiv
lunning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av lunn
BETYDNING OG BRUK
2
dialektalt
kjøre frem (tømmer) og legge det i lunner
SITATER
-
«Men holder I paa og lunder endda?» vedbliver spørgeren, «jeg ser I kjører ovenfra myrene»
-
tømmeret ble gjerne hogd og lunna sammen på høsten(Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 64 2021)
-
lunninga skjedde med hest og lunnedrag(Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 64 2021)| jf. lunnedrag