Det Norske Akademis Ordbok

lunefullhet

lunefullhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av lunefull med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å ha uberegnelig humør
SITATER
  • vi ved intet, Oribases, – fraregnet deres lunefuldhed og ubestandighed, for hvilke egenskaber vi har temmelig sikkre vidnesbyrd
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 473 1873)
  • det er noe nytt ved rollen at kunstnerne kjennetegnes ved irritabilitet [og] lunefullhet
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 180 1997)