Det Norske Akademis Ordbok

lundehund

lundehund 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
spisshund av en norsk rase med to ekstra tær på alle ben, tidligere brukt til å hente lunde og lundeegg ut fra reirhulen
SITATER
  • paa Fugløy i Gildeskaal stod en god lunnehund og en ko i samme pris
     (Carl Schøyen Nord i Værene 41 1919)
  • lundehundene kommer fra Værøy i Lofoten. Navnet har de fått fordi de jaktet på lundefugler
     (Beate Audum Ser deg siden, Donna 38 1978)
  • en av de få lundehunder som ennu finnes i Norge
     (Aftenposten 1961/uketillegg 26/3/1–3)