Det Norske Akademis Ordbok

luguber

luguber 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlugubert, lugubre
nøytrum
lugubert
flertall
lugubre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lugu:´bər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk lugubre '(som gjør) trist, dyster', fra latin lugubris 'sørge-, sørgelig', til lugere 'sørge, bære sørgeklær; gråte over'
BETYDNING OG BRUK
1 
uhyggelig
; nifs
; dyster
SITATER
  • [en] luguber stemme
     (Aftenposten 1965/95/11/2)
  • jeg hadde drømt noe lugubert denne natten
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
2 
suspekt
; mistenkelig
SITATER
  • lugubre skapninger i skumle kvarterer hvor du selv aldri var
     (Finn Alnæs Gemini 46 1968)
  • forbundspampene … har de siste ukene spilt et lugubert spill med arbeiderne
     (Orientering 1970/2/1/2)
  • lugubre gjerninger synes å lure bak stammene
     (Gerd Brantenberg Favntak 119 1983)
  • det var allsang og stopp ved lugubre veikroer og godmodig erting og alt som hører med til en biltur i lystig lag
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
3 
slibrig
; ufin
SITATER
  • når vi såvidt har passert hverandre i trappa, plystrer de og kommer med lugubre vokale tilnærmelser
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • en av hans få lugubre venner nevnte en filippinskfødt babe som han hadde truffet i en av de tvilsomme barene
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)