lubbe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lubben, lubber 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lubben
ubestemt form flertall
lubber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu`b:ə]
ETYMOLOGI
jf. norrønt lubba 'stor og fet torsk', av en rot med
betydning 'noe tungt, klumpete, nedhengende'
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
frodig, lubben kvinne