Det Norske Akademis Ordbok

lovtagelse

lovtagelse 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; lovtagelsen, lovtagelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lovtagelsen
ubestemt form flertall
lovtagelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til lovtage (eldre form av lovta), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å vedta (noe) som lov
SITAT
  • den største begivenhed i hele Altingets liv havde kirkelige sigte. Nemlig selve kristendommens lovtagelse paa tingmødet ved midsommertid anno 1000
     (Norsk Kirkeblad 1930/400)
2 
sjelden
 beslutning om lov vedtatt i forsamling
SITAT