Det Norske Akademis Ordbok

lovprisning

lovprisning 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til lovprise, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å lovprise(s)
SITATER
  • ophøie [Gud] med lovprisning
     (Sal 69,31; 2011: hylle ham med lovsang)
  • hvorfor ønska jeg å fastholde min disharmoni, og derfor nekte å gi mitt besyv med i lovprisinga av dette samfunnet …?
     (Dag Solstad Roman 1987 204 1987)
2 
tale, sang som lovpriser noe(n)