lotte verb BØYNINGlottet, lottet, lotting preteritum lottet perfektum partisipp lottet verbalsubstantiv lotting FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[lå`t:ə] ETYMOLOGI fra svensk lotta; til lott; jf. norrønt hluta 'ta ut, velge'; jf. også lut BETYDNING OG BRUK sjelden fordele
