Det Norske Akademis Ordbok

lotofag

lotofag 
substantiv
BØYNINGen; lotofagen, lotofager
UTTALE[lotofa:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. latin lothophagi (flertall); fra gresk lotophagoi (flertall), grunnbetydning 'lotusspisere', sammensatt av lotos; se lotus; og en avledning av phagein 'spise, ete'; jf. antropofag
BETYDNING OG BRUK
om antikke forhold omtalt i Odysseen
 medlem av et folkeslag som livnærte seg av lotustreets frukter og ifølge Herodot bodde i Libya
overført
 bekymringløs person
SITAT
  • vår tids lotofager [i New York] lar dagene gå med til muskelshow og dragparties, daiquiris eller piña coladas ved svømmebassenget, gourmetmiddager og dans til de lyse morgentimer
     (Nils Johan Ringdal Lystens død 9 1991)