Det Norske Akademis Ordbok

losjere

losjere 
verb
BØYNINGlosjerte, losjert, losjering
UTTALE[loʃe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk loger, avledet av loge; jf. losje
BETYDNING OG BRUK
1 
bo hos en annen, i en annens hus eller leilighet (særlig for kortere tid, mot betaling eller gratis)
SITATER
  • det lille hotel, hvor truppen Gauthiers fornemste medlemmer hadde logert de siste uker
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 137 1923)
  • de var så altfor små til å losjere
     (Magnhild Haalke Allis sønn 90 1935)
  • han var blitt en voksen mann som bare losjerte hjemme hos foreldrene
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 173 1957)
2 
bo til leie (vanligvis i et enkelt værelse) hos person som eier eller leier en leilighet (vanligvis uten å føre hel egen husholdning, med eller uten kost i huset)
EKSEMPLER
  • losjere ute i byen
  • losjere seg inn hos noen
SITAT
3 
la få losji, husrom
 | jf. innlosjere
SITATER
  • Hansen, Bjerregaard og jeg kom ofte sammen, hyppigst hos mig, der logerede bedst
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 189)
  • en offiser var innom for å se på det [dvs. huset] for å losjere inn noen soldater der
     (Aftenposten 24.06.1955/19)