lorkel
substantiv
BØYNINGen; lorkelen, lorkler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lorkelen
ubestemt form flertall
lorkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lå´rk(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Lorchel
BETYDNING OG BRUK
mykologi