longør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; longøren, longører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
longøren
ubestemt form flertall
longører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[låŋgø:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk longueur, grunnbetydning 'lengde, varighet'
BETYDNING OG BRUK
litterært
dødt, kjedelig parti (av en bok, et teaterstykke, et musikkstykke
e.l.)
SITATER
-
der er veldige longører [i teksten] aa notere selv i den forkortede form(Nationen 1931/267/2/3)
-
han gjentar seg selv, serverer mange longører og banaliteter(Vinduet 1951/5/387)
-
Bibelen har tautologier (gjentakelser, redundans), som lett blir longører, dvs. langtekkelige vers og kapitler som kjeder oss
-
[hun] hoppet over eller skummet gjennom alle longører(Tom Lotherington Som en sky på himmelen 55 2018)