loner
substantiv
BØYNINGen; loneren, lonere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
loneren
ubestemt form flertall
lonere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[låo´nər]
ETYMOLOGI
fra engelsk loner 'einstøing', avledet av (a)lone 'alene'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
einstøing
; ensom ulv
SITAT
-
Brian var en loner. Han var mest sammen med andre for å imponere dem eller jekke seg opp på deres bekostning