lokum substantiv BØYNINGet; lokumet, lokumer genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall lokumet ubestemt form flertall lokumer UTTALE[lo´k:um] ETYMOLOGI fra latin locus (akkusativ locum) 'sted' BETYDNING OG BRUK muntlig privet SITAT [reisebeskriveren viser] en utpreget interesse for skyss-stasjonenes lokum (Wilhelm Munthe Boknåm 287 1943)
