lokativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lokativen, lokativer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lokativen
ubestemt form flertall
lokativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lo´k:ativ]
ETYMOLOGI
fra nylatin locativus, avledet av latin locus 'sted'
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
kasus som (i visse språk) uttrykker stedet hvor noe foregår
eller er