Det Norske Akademis Ordbok

logograf

logograf 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; logografen, logografer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
logografen
ubestemt form flertall
logografer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[logogra:´f]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk logographos 'person som skriver prosa, taleskriver', jf. adjektivet logographos 'som skriver på prosa'; se logos og -graf
BETYDNING OG BRUK
om antikke forhold i tiden før Herodot (ca 550–450 f.Kr.)
 gresk historieskriver
SITAT
  • alt på 600-tallet møter vi de joniske logografene, de eldste greske historieskrivere hvis enkle og kunstløse beretninger kan betraktes som direkte fortsettelser av jonernes episke diktning
     (VG 1960/101/3/2)
språkvitenskap