logiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; logikeren, logikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
logikeren
ubestemt form flertall
logikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lo:´gikər]
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
person som tenker (strengt) logisk
EKSEMPLER
-
han var logiker på sin hals
-
en kjølig logiker
SITATER
-
[krabben] blir en logiker og en kværulant paa sine gamle dager
-
Jæger er logikeren og Krohg er organisatoren
2
filosofi
person med logikk som
fag, dvs. den del av filosofien som handler om lover, prinsipper for
følgeriktig tenkning
SITAT
-
logikeren Gottlob Frege