Det Norske Akademis Ordbok

logiker

logiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; logikeren, logikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
logikeren
ubestemt form flertall
logikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lo:´gikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Logiker, fra latin logicus, til gresk logikos; jf. logikk og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som tenker (strengt) logisk
EKSEMPLER
  • han var logiker på sin hals
  • en kjølig logiker
SITATER
filosofi
 person med logikk som fag