Det Norske Akademis Ordbok

ljot

ljot 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLljott
nøytrum
ljott
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jo:t], [jå:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ljótr 'stygg'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 stygg
; heslig
SITATER
  • denne jenten er saa ljot og lei og styg
     (Sigrid Undset Husfrue 447 1921)
  • jo hu er da pen Hilda, henner kunde fått sønn te presten, henner, men så var ’n så jått
     (Sfinx De fine husene 21 1929)
  • så jåt du er når du skriker?
     (Kåre Holt Det stolte nederlag 236 1956)
UTTRYKK
den ljote
djevelen
; den onde
; styggen
  • det var greit at Graafolen var huldrehest. Ja, nogen gamle kjærringer mente, det var den ljote selv
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 148 1911)
2 
dialektalt
 usmakelig
; upassende
SITATER
  • en uta de [studentene] hadde tatt på sig en damehatt og dansa med på … ja han så så jått ut atte
     (Sfinx De fine husene 19–20 1929)
  • for alle alvorsfulle marekatter er alltid munterheten bare jåt
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 278)
3 
dialektalt, som forsterkende adverb
 veldig
SITAT
  • sola skinner varmere nå, men det kan vara jøtt kaldt om mårran
     (oa.no (Oppland Arbeiderblad) 01.02.2018)