Det Norske Akademis Ordbok

livsgjerning

livsgjerning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gjerning, arbeid som fyller ens liv, som man vier sitt liv til
 | jf. livsverk
SITATER
  • min livsgerning ligger afstukken foran mig
     (Henrik Ibsen De unges forbund 215 1874)
  • med stor forventning tok [han] fatt på sin livsgjerning som lektor ved Fagerborg skole
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
  • det som var min livsgjerning: Maten, klærne, husvarmen. Hverdag som helg, år ut og år inn
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)