MODERAT BOKMÅLen; litteraten, litterater
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
litteraten
ubestemt form flertall
litterater
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk Literat, fra latin litteratus, literatus 'boklig dannet, lærd, som kan
lese og skrive'
BETYDNING OG BRUK
person som arbeider med (og lever av) litteratur
; skribent
; forfatter
SITATER
-
[kafeen er] tilholdssted for skuespillere og literati
-
jeg [har] skaffet mig lidt scenisk kundskab, d.v.s. jeg har studeret lidt af theaterväsnet hernede [i København]; jeg fik nemlig fri adgang som norsk literatus(Knut Hamsuns brev I 17)
-
literater og kunstnere
-
forlængst avdøde literat Henrik Jæger … holdt indvielsestalen
-
den avis, som skrives av bokormer og litterater, har ingen chancer
-
[Disraeli] var litteraten som ble statsmann
-
alt som avvek fra reinspikka sosialrealisme var nå ifølge de toneangivende litterater å anse som lettferdig fjas
-
litteratens klapp på den illiterates skulder: Tungen er din penn, min venn
-
Goethes utfall mot sin samtids revolusjonære litterater(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
-
slik Fritz var kriger, litterat og musiker på en gang, var han [dvs. Harry Fett] selv forretningsmann, litterat og antikvar(Kristin B. Aavitsland Harry Fett 405 2014)