Det Norske Akademis Ordbok

litterat

litterat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; litteraten, litterater
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
litteraten
ubestemt form flertall
litterater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[litəra:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Literat, fra latin litteratus, literatus 'boklig dannet, lærd, som kan lese og skrive'
BETYDNING OG BRUK
person som arbeider med (og lever av) litteratur
; skribent
; forfatter
SITATER
  • [kafeen er] tilholdssted for skuespillere og literati
  • jeg [har] skaffet mig lidt scenisk kundskab, d.v.s. jeg har studeret lidt af theaterväsnet hernede [i København]; jeg fik nemlig fri adgang som norsk literatus
  • literater og kunstnere
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 328)
  • forlængst avdøde literat Henrik Jæger … holdt indvielsestalen
  • den avis, som skrives av bokormer og litterater, har ingen chancer
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 20 1929)
  • [Disraeli] var litteraten som ble statsmann
     (Richard Herrmann Victoria 272 1987)
  • alt som avvek fra reinspikka sosialrealisme var nå ifølge de toneangivende litterater å anse som lettferdig fjas
     (Ebba Haslund Ikke naken, ikke kledd 77 1992)
  • litteratens klapp på den illiterates skulder: Tungen er din penn, min venn
     (Karin Sveen Klassereise 220 2000)
  • Goethes utfall mot sin samtids revolusjonære litterater
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • slik Fritz var kriger, litterat og musiker på en gang, var han [dvs. Harry Fett] selv forretningsmann, litterat og antikvar
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 405 2014)