Det Norske Akademis Ordbok

litauer

litauer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; litaueren, litauere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
litaueren
ubestemt form flertall
litauere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li´t:æuər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Litauer, avledet av stedsnavnet Litauen; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra Litauen
; innbygger av Litauen
SITATER
  • president Mikhail Gorbatsjov presses på defensiven av opprørske litauere
     (Dagbladet 1990/11/8/2)
  • [byen Vilnius er et] århundregammelt oppholdssted for litauere, polakker, hviterussere og jøder
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 111 1992)