lit - Det Norske Akademis ordbok

lit

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; liten

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

bestemt form entall

liten

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[li:t]

ETYMOLOGI

av norrønt hlít, lít 'det man kan greie seg med'

BETYDNING OG BRUK

bare i entall

det å stole, lite på noe

; tiltro

; fortrøstning

| jf. tillit

SITATER

de [fornemme] er mindre værd vor lid, end bonden

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 141)
hans hjerte sig løfted i tro og lid

(Henrik Ibsen Digte 89 1875)
er ej det skøn, den dygtighed tilstede, som vækker lid og holder mishåb nede?

(Henrik Ibsen Digte 189 1875)
De er dog den, jeg mest har lid til

(Alexander L. Kielland Sne 75 1886)
han hadde blind lit til Meri

(Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)

UTTRYKK

sette sin lit til

stole, lite på (noe(n))

; sette sitt håp til

; støtte, trøste seg til

kongen setter sin lit til Herren

(Sal 21,8)
jeg satte min lid til vore patente varder

(Otto Sverdrup Nyt Land II 264 1903)
sett din lit til paven

(Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
vi satte vår lit til at sannheten ville komme for dagen

(Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)

feste lit til

stole, lite på (noe(n))

[jeg har] fæstet lid til Dem i et og alt

(Henrik Ibsen Gengangere 90 1881)
kong Trygve havde fæstet lid hertil

(Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 1 6 1899)
det er ingen grunn til å feste lit til disse såkalte helbredelsene

(Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 345 1998)

slå lit til

foreldet eller arkaiserende

feste lit til

[jeg var] en daare, at jeg slog lid til eders glatte tunge

(Henrik Ibsen Samlede verker III 150)