lisensiat
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lisensiaten, lisensiater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lisensiaten
ubestemt form flertall
lisensiater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lisensia:´t]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin licentiatus, perfektum partisipp av licentiare 'gi tillatelse'; grunnbetydning 'person
som har fått tillatelse til å forelese ved et universitet'
BETYDNING OG BRUK