lirumlarum
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; lirumlarumet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
lirumlarumet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li:´rumlarum], [li:`rum la:`rum]
ETYMOLOGI
substantivering av lirumlarum
BETYDNING OG BRUK
ensformig, tom og trettende lyd (av ord eller toner)
| jf. klingklang
SITATER
-
efter dette lirumlarum
-
musikken var et lirum larum av mere og mindre kledelige klangkombinasjoner(Aftenposten 1932/30/5/1)
-
jeg satt et sted der det var så mye støy at jeg ikke fikk med hva slags lirumlarum han serverte(Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 405 (1999))
-
forsøker å lese Lasso rundt fru Luna. Maken til pubertetsaktig, snevert og tidsbundet, dvs. lokalkoloristisk lirum-larum(Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 409 (2000))
-
et litterært korrekt lirumlarum(Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)