linkelere
verb
MODERAT BOKMÅLlinkelerte, linkelert, linkelering 
preteritum
linkelerte
perfektum partisipp
linkelert
verbalsubstantiv
linkelering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[liŋk(ə)le:´rə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. tysk lenken 'styre'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
lirke
; manøvrere
SITAT
-
uagtet Ammelin var et ærligt skind, linkelerede han sig dog noksaa slu fra at give enken det forventede svar