Det Norske Akademis Ordbok

linjal

linjal 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; linjalen, linjaler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
linjalen
ubestemt form flertall
linjaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[linja:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin lineale, nøytrum av adjektivet linealis, til linea 'linje'
BETYDNING OG BRUK
smalt, rett redskap til å trekke (rette) linjer etter, ofte med inndeling i centimeter og millimeter
 | jf. kurvelinjal
EKSEMPLER
  • elevene bruker linjal og passer i geometriundervisningen
  • måle lengden på noe med linjal
SITATER
  • [hun var] rank i ryggen som en linjal
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 43 1929)
  • overført
     
    … denne velsignede purismen. Skolemestervisdom som forlanger at alle streker skal trekkes etter linjal. Men poesi og linjal hører ikke sammen
     (VG 29.04.1955/8)
     | om oversettelse av salmer
  • [seierherrene i første verdenskrig] satte seg ned med passer og linjal og laget et helt nytt Europakart
     (nrk.no 20.03.2009)
  • en dag på skolen for 90 år siden var litt annerledes enn i dag. [NN] forteller om lærere som slo dem over fingrene med linjalen
     (Fredriksstad Blad 17.08.2014)