Det Norske Akademis Ordbok

liniment

liniment 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; linimentet, linimenter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
linimentet
ubestemt form flertall
linimenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[linime´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin linimentum 'smøremiddel, smurning', til linire 'smøre' og -ment
BETYDNING OG BRUK
farmakologi, medisin
 tyktflytende væske til inngnidning i huden
SITATER
  • på min bestemors nattbord sto «Sloans liniment» som bestemor smurte seg inn med for gikta
     (NTBtekst 29.07.1988)
  • det anbefales å bruke et liniment … til behandling [mot lus]
     (Dagbladet 30.10.2013/10)