linguine
substantiv
BØYNINGen; linguinen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
linguinen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[liŋgui:´nə]
ETYMOLOGI
fra italiensk linguine, grunnbetydning 'små tunger', flertall
av linguina, diminutiv til lingua 'tunge'
BETYDNING OG BRUK
lang, tynn pastatype med ovalt tverrsnitt
SITAT
-
400–500 g pasta, linguine eller tagliatelle(Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)